Søndag 27 februar.

Nydlig søndag med solskinn og ender med solbrent rygg og baksiden av låra…noe jeg får merke flere dager etterpå….men hva gjør vel det. Snakker med mamma på telefon…om alt mulig…og hun sniker inn et spørsmål om jeg har mobilen med meg på jobb og hvilket sykehus jeg skal på dagen etter.

Utsikt fra operasjonsstuen på Black Lion

Dagen etter møter jeg opp på Black Lion som vanlig. Jeg starter dagen med rydding, forberedelser til at pasientene skal komme. Det vibrerer i lommen…sms….”Hei. Har du tid til en kopp kaffe? Eirin”..Hehe…litt stor avstand til at Eirin og jeg kan nyte en kopp kaffe…hun i Tromsø og jeg i Addis- og det svarer jeg før jeg fortsetter med vaskingen…Ny sms…”Jeg står i visa køen på flyplassen i Addis”….Sjokk…noe så sprøtt…ikke alle som våkner opp en mandagsmorgen med en slik surprise.

Eirin og Jochen på snarvisitt i Addis

Arbeidsdagen ble kort. Hadde en fantastisk dag. Så ikke mye av Addis, men skravla gikk i ett….fantastisk med gode venner.- Eirin og Jochen.

Dagen etter drar vi, Eirin og jeg, rundt i Addis, så litt av byen og shoppet, og til slutt en liten pedikyr. På kvelden  reiste vi på Asqual, en typisk Ethiopisk restaurant med Ethiopisk mat og dans.

De byr opp på dans.....og vi er med....

Mjuke Ethiopere og stive Nordmenn....

....men vi danset med glede og sportslig ånd....og hadde det kjempeartig....

Onsdag dro vi alle tre på en liten tur her i Addis. Tok turen opp til Entoto- Mount Entoto er det høyeste utsiktsplassen over byen og ligger ca 3200 moh.

Addis

Menelik 2 bygde palasset sitt der når han kom fra Ankober og grunnla Addis.

Et av husene til palasset

Taket i soverommet til Menelik har samme mønster som noen kvinner fletter håret sitt…om det er Menelik som har fått lagd taket sitt etter kvinnenes hårprakt eller om det er kvinnene som har flettet det etter taket er uvisst….

Soveromstaket

Entoto Church bygde Menelik foran plassen hvor han var født. Addis Abeba- som betyr ny blomst- ble grunnlagt i 1886 og beliggenheten ble valgt av keiserinne Taytu Betul . Byen ble grunnlagt på samme tid som eukaluptustreet ble innført fra Australia. Inntil da hadde de reist rundt som nomader, de flyttet hver gang det ble tomt for brensel…men eukalyptustreet gav dem nok brensel slik at de kunne bli boende.

Addis er den største hovedstaden i et land uten kyst. Befolkningen ble fordoblet fra 1975 til 1990.

Entoto Church

Gravplass oppe på Entoto. Hver grav-hylle koster 7000 birr ( 1 birr er 30 øre)

Etter en tur i høyden var det ned til lavlandet igjen…bare 2300 m.o.h.  På veien ned treffer vi på alle kvinnene som bærer tunge bører for å tjene til livets opphold.

Kvinnen som bærer denne lasten får 10 birr når lasta kommer frem til rett plass.

“Midt” i Addis finner vi Netsa Art Village…det mest interessante der var nok 2 små skjønne unger….

Kunsten

.....gutten....

...og jenta

Etter tre flotte dager med Eirin og Jochen i Addis, er det tilbake til hverdagen igjen…men det er utrolig hvordan et slikt besøk varmer….

Jochen og Eirin

Foran gjestehuset spiller sykehusfolket fotball med stor iver og glede, men dessverre er det ikke alltid de får lov….ikke alle ser nytten av gleden i å bevege seg…Derfor må vi tilskuere nyte det når det skjer…og moro er det.

Fotball på sletta

På Black Lion-universitetssykehuset- er det litt av hvert man kan finne på. Av og til skulle man ønske at det ikke var noen økonomiske hinder…så kunne man gitt Ethioperne et verdig tilbud når de var syke…ikke alle har råd til de private og litt bedre tilbudene som finnes. Men…vi gjør så godt vi kan med det vi har tilgjengelig og gleden hos gutta på recovery skal du lete lenge etter. De er unge og ivrige, og praten går om alt mulig….ikke like greit å svare på alle spørsmål, de faglige er ok men de andre kan det være litt verre med.

Frokost for gutta...donuts med sjokolade og te med sukker.....søtt og godt!!

Det vaskes stort sett hver dag, men kluten som vaskes med hadde det kanskje vært en ide og byttet ut...

Operasjonstuen

I påsken dro Anne Kari, Olaug Irene og jeg på tur nordover…5 dagers tur….de tre første dagene hadde vi følge med Lars og Maria ( Lars er nevrokirurg fra Svergie, og har vært her i tre mnd)

Turen gikk først til BahiDar, så Lalibella, så Gondar og avsluttet vi turen med to netter i Simien Mountain.

Gjengen på tur...

Guiden og meg foran The Blue Nile Falls

En hjerteknuser i BahiDar

En god soldat hviler når han kan

Fra BahiDar gikk turen til Lalibela

Der besøkte vi 11 kirker som er hugget ut av fjellet.....

.....slik at taket ligger "gjamt med bakken"...fasinerende

I påsken er det mange mennesker som besøker kirken, og mange er der over lengre tid...da er det godt å finne seg en plass å sitte

Karameller i sekken og du er sikra oppmerksomhet fra ungene

Torsdag kveld i Lalibela feiret vi Lars sin fødselsdag

Fredag er vi på vei videre til Gondar, og da tar vi farvel med Lars og Maria som reiser tilbake til Addis

The Fasil Ghebbi eller Royal Enclosure, slott og bygninger fra 1700-tallet som ligger i byens sentrum

Fasilidas svømmebasseng....litt tomt for vann akkurat nå...men 19 januar er det fest og bassenget er fullt av vann

Anne Kari og Olaug Irene prinsessene på slottet den dagen:)

Og løven kom ut av buret....

Så skal vi til fjells, men først må vi forbi markedet- og det er lørdag og fullt av folk....

Ei lita jente på marked

Så er vi på fjellet,,,,og det føles som vi er på toppen av verden

Simien Mountain

Gelada baboon

Fjell-geiter

En fantastisk tur .....med en flott avslutning i fjellet

Konfirmanten i nasjonaldrakt inne i skogens nydelige farger

Tilbake i Addis i god tid før 17 mai. Feiringen startet på taket til Anne Kari...med lunsj

17.mai tog på ambassaden

Venke flyttet inn sammen med meg mens jeg var en tur i Norge, men etter kun noen dager flyttet hun videre inn til Anne Kari. Hun jobber for Trauma Care her nede, sammen med Kjell Magne

Janneke har akkurat kjøpt en matte som er vevd av denne mannen.....Han har ingen fingre, men gjør et nydelig arbeid

Det er regntid....sola skinner, og innimellom kommer det en voldsom regnsky og ofte lyn og torden

Godt nyttår….bedre sent enn aldri….

Bilder av pasientene/pårørende i denne bloggen har samtykket i at jeg bruker deres ansikter

Etter en kjempefin juleferie hjemme i Norge med familie og venner, snø, kulde og skiturer….var det tid for å vende nesa mot Addis igjen. Det er kontraster….vinter og snø- sol og sommer…..fattigdom og rikdom….

Jul på Sheraton/ Addis

Jul hjemme

...men før jeg kom meg hjem til en koselig julefeiring, fikk jeg gleden av å tilbringe 24 timer på Schippol/Amsterdam flyplass

Snø, kulde og skiturer....helt perfekt

Så var det tilbake til Addis, hvor søndags frokosten kan nytes på verandaen

Janneke, min romkamerat, hadde bare 14 dager igjen etter at jeg kom fra Norge. Det ble noen hektiske dager, alt skulle sees og mye skulle shoppes.

...og fasaden styles litt opp før hjemreisen til Holland

Jeg ble sendt til Sveits, Genneve, med pasient. Paraglider ulykke. Han måtte ligge på båre, men ellers var han stabil og lett pasient å følge.

Genneve var en vakker by, i hvert fall det jeg så av den. Det ble en liten tur rundt i byen i solnedgangen…før Grethe og jeg koste oss med mat, vin og en lang prat. Grethe er kollega fra Tønsberg, som nå jobber på et sykehus i nærheten av Genneve.

Dagen etter ble det tid til litt shopping, sjokolade…

På tur til Sveits med pasient. Sveits flotte fjell dekt av snø

Gate i Genneve

Solnedgang i Genneve

Janneke dro, og så dro Sandi….Anne Merethe kom …..og Anne Kari kom.

Anne Kari var her en liten tur i oktober, og kom tilbake nå i slutten av januar. Hun jobber mye med brannskader og blir til god hjelp for Einar...han har nok av arbeid for flere....Hun sakl også jobbe mye med undervisning av intensivsykepleiere

Anne Merethe er fra Stavanger og jobber for Trauma care. Hun jobber i akuttmottaket og med prosjekter sammen med Kjell Magne. Hun er også blitt min nye "samboer"

Timkat...her får vi noen hellige dråper... ikke at det hjalp så mye:)

Så ble det en tur til Brussel…nok en overflytning av pasient. I Brussel  var det regnevær og kaldt…..det ble en del cafebesøk  før  flyturen tilbake til Addis.

Brussel en kald og fuktig opplevelse - godt det bare var en dag

Facing Africa kom i slutten av januar….Det ble to travle uker med mange spennende pasienter og operasjoner av NOMA pasienter. Dette var min tredje gang som jeg fikk jobbe sammen med dem, og det er både interessant og lærerikt.

Pasientene er fattige og det er grunn til at dette skjer med dem…for så vidt….Årsaken til at bakterien får komme til er pga sult og feilernæring. Pasienten får på et tidspunk et sår som det oppstår infeksjon. Det kan lett behandles med Penicillin, men disse pasientene kommer seg ikke til lege og de har ikke penger til medisinsk behandling.

Denne lille jenta er i dag en lykkelig jente med et ansikt hun er stolt av. Hun har vært igjennom flere store operasjoner og vil fortsatt trenge en eller flere før hun er helt ferdig. BBC har laget en dokumentar om Facing Africa som er vel verd og se (ha et lommetørkle klart) Den ble laget i mars i fjor da teamet var her nede- Denne lille jenta er med i dokumentaren, der kan dere få hennes historie...

Hit reiser pasientene etter sykehusoppholdet. Her er det oppfølging og opptrening. De blir kjent med andre i samme situasjon- noe som er enormt for de fleste, for de tror de er de eneste....

Her er det lek og moro for store og små

Chris Lorentz drev reisebyrå med reiser til Marokko og andre plasser i Afrika…forretningsmann….Han startet Facing Africa. Han har solgt reisebyrået og driver nå med andre reiser…han kommer hit og hjelper mellom 40-50 pasienter 2-3 ganger i året. Han samler frivillige leger og sykepleierer for å jobbe i deres ferie med NOMA pasienter. I fjor mars og i nå var de fleste medisinsk personell fra Great Ormond Street Hospital i London……det er fascinerende og se hva de får til.

Chris Lorentz....jeg sier ikke mer

"Det finnes alltid en fantastisk kvinne bak en dyktig mann".....det stemmer ihvertfall i dette tilfellet

Teamet som var her nå i februar, og meg

Etter at Facing Africa dro håpet jeg på en litt roligere tid…men den gang ei…

I tillegg til noen lange operasjoner her på MCM er jeg nå tilbake på Black Lion, et nytt forsøk på universitetssykehuset.  Asle – anestesilege fra Norge- som jobber her i Ethiopia og som også har bodd mange år i USA har satt meg i kontakt med en gruppe amerikanere som gjør en innsats på Black Lion. Har jobbet nå to uke med dem, og det de har startet med er rett og slett rydding, vasking og maling…..Så nå er i hvertfall fasaden forandret litt på, litt opplæring av fødeepiduraler- noe som er et stort fremskritt her- og en post operativ avdeling er startet. De reiser i dag,  så nå er det Asle og jeg som skal forsøke å følge dette opp….

Operasjonsstuen på Black Lion

Solen skinner….

Debre Zeit

Barn er fortsatt nydelige her….

Det er vinterferie i Norge, i hvertfall for noen av mine….en skitur hadde vært kjekt det også:)

Bruce tok med seg damene på en weekend på lodge. Vi reiste litt ut av byen, ca 2 timer vestover. Der er det en koselig plass- Negash Lodge.

Bruce

Våres sjåfør Anneli

....og damene....

Vi dro lørdag etter lunsj. Kom frem i god tid før det var mørkt og fikk et spennende møte med apene. De underholdt oss vel og lenge. Etter mørkets frembrudd ble det biljard og kortspill.

Stedet er kjent for sine hytter. De har laget alle typer hytter som finnes i Ethiopia.

Dagen etter dro vi til Wenchi. Det er en vulkan. Vi parkerte på toppen og gikk ned i vulkanen. Flott tur hvor vi møtte mange nydelige barn…Sola skinte og nesa ble rød.

På veien møtte vi hardt arbeidene barn, kvinner og menn

...og dyr...

Alle de nydelige barna

Og den gamle mannen...

Utsikt over Wenchi vulkanen

Det er ca 1 1/2 times gange ned til vannet...en nydelig tur....

Noen av de vi møtte på veien

Når vi kom ned til vannet, tok vi båten over til øya hvor kirken er plassert

Disse tok oss imot etter at vi hadde vært en tur på øya

Så var det bare å ta beina fatt og ta turen tilbake...oppover bakkene i solsteika, men turen var fin, trimmen var god og alle de flotte ungene:)

Sheraton hotell har pyntet til jul. Rødt og grønt og nisser som “spiller”- snøen og kulda mangler:):) Her er det sol og varme og røde neser….ikke alle som tåler sola like godt.

Sheraton i sterkt sollys....

spillende nissefar

Reinsdyrene og sleden ute på tørt gress....

MCM har også startet pyntingen til jul….og det gjør koreanerne utover i de sene nattetimmene…

Juletreet sånn det ser ut i år:)

God jul og godt nyttår alle sammen

Vi har hatt noen fine dager og uker. Helene Topstad var her nede- en anestesisykepleier som nå jobber i Kristiansand. Jeg traff henne her i fjor . Hun og familien bodde her i 2 år tidligere, og kommer tilbake hvert år. I år som i fjor tok hun oss med til forskjellige plasser.

Helene- et flott menneske.

Alert Hospital var første stoppested. Der har jeg vært et par ganger før, men det er alltid kjekt å se hvordan andre jobber. Det er alltid noen tips å ta med seg.

Et av husene som tilhører ALERT

Sykehuset tar imot pasienter med spedalskhet, noe som ikke er så vanlig å se andre plasser.  En gruppe av disse pasientene bor og arbeider på sykehuset og det de lager er til salgs. Godt at vi liker å handle:):)

Operasjonsstuen på Alert

Gjengen som var på besøk, pluss fotografen:)

Litt informasjon

Alt kan vaskes og brukes igjen, selv munnbind...

Også her fant vi en hjerteknuser...

En av de som lager varer til butikken...hvor vi kan handle

Dr Yegaremo er en av plastikk-kirurgene på sykehuset. Han fikk sin spesialitet gjennom et prosjekt i samarbeid med Norge, og han var en periode i Norge. I løpet av de 6 mnd han var i Norge lærte han å snakke litt norsk. Yegaremo vokste opp de første årene av sitt liv i en jordhytte, og har jobbet hardt for å komme dit han er i dag. En utrolig flott mann og en dyktig lege.

Dr Yegaremo

Etter en fin tur rundt på Alert, dro vi til Cancer home. Det er et sted hvor cancer pasienter kan være i tiden de er under behandling. Hjemmet ble startet av en Ethiopisk mann som bor i Norge. Han fikk selv canser og etter at han selv ble friskmeldt ville han gjøre noe for de i sitt eget hjemland. Her i Ethiopia finnes det ikke steder hvor pasientene kan være…og en del kommer langveisfra.

Cancer Home

Det er plass til 15 pasienter

Turen går videre til de Italienske nonnene. De er tre stykker og hun som har vært her lengst har vært her i 30 år. I et av Addis sine værste strøk bor de, og først nå i det siste har de fått vakt om kvelden og natta. Hver morgen deler de ut frokost til 60-70 barn og voksne, og klær til dem som trenger det. I tillegg har de mennesker som kommer og ber om hjelp til helsemessige problemer og de hjelper til. De får pasientene på sykehus og passer på dem etterpå, og hjelper til med rehabiliteringen. Den ene nonnen ler og sier:” Vi vet ikke så mye om fysioterapi, men vi får noen tips her og der.” Det er fasinerende å høre de forteller og det er imponerende hva de klarer å utrette med det lille de har.

Her serverer de mat til 60-70 mennesker

Noen av de som bor hos nonnene akkurat nå

Rehabilitering og opptrening

Vi får servert sterk og god kaffe som vi drikker i deres sparsomme og koselige kjøkken. Ute dyrker de grønnsaker og innimellom er det nydelige roser og andre blomster. Et sted i all enkelhet og samtidig så vakkert og fullt av glede. Et sted jeg absolutt vil reise igjen. Kari…de tre italienske nonnene fikk pengene du sendte og de takker-

En kopp kaffe på kjøkkene

Grønnsaker og blomster

Godt med litt hjelp på kjøkkenet

Nabolaget

Helene og to av nonnene

Dagen har vært full av opplevelser og inntrykk. Litt lunsj, så vil vi shoppe litt… Silke og kaffe. Ethiopisk kaffe lukter godt og smaker godt.

Silke

Kjøp av kaffe

Great Ethiopian Run

Great Ethiopian Run…Jeg startet treningen med en gang jeg kom hit for å løpe de 10 km gjennom deler av Addis, så kom forkjølelse og satte meg helt ut…Jaja, bagateller. Vi stilte til start en gjeng fra sykehuset, men gjengen var liten i forhold til alle som deltok. Etter at vi fikk kjøpt en T-skjorte på svartebørsen til Janneke, startet løpet. Like etter gikk jeg i bakken med et smell…og like fort som jeg falt i bakken var jeg oppe på beina igjen. I folkehavet ble store meg løpt regelrett ned- litt skummelt…Janneke og jeg bestemte oss for å gå løpet, og det var en opplevelse. Runden var en helt annen enn i fjor og vi så deler av byen vi ikke hadde sett. Det var en stor folkefest i gult.

Ca 35000 løpere/gåere

Etter løpet dro vi en gjeng for å spise lunsj…ethiopisk lunsj…injera med tibs….

...og slik blir injeraen stekt...

Ha en fortsatt fin førjulstid

Vet ikke helt hva jeg skal skrive om de siste 14 dagene. Det har vært 2 tøffe uker og jeg vil ikke ha de igjen….

I min kontrakt står det at jeg skal jobbe på 2 sykehus og det er jo helt greit. MCM sykehus kjenner jeg fra sist jeg var her, men Black Lion som er universitetssykehuset her var jeg lite kjent med.  Da jeg endelig fikk et telefonnummer til en norsk nevrokirurg  der, tok jeg kontakt. Han var mindre interessert og sendte meg over til en ethiopisk  urologisk lege. Litt snodig siden jeg skal jobbe med nevrokirurgiske pasienter….vel nordmannen var veldig interessert til å styre min hverdag  når jeg kom på mitt første møte på Black Lion. Han hadde for så vidt ikke noe med meg å gjøre, men det ble et ubehagelig møte…siden han mente jeg ikke skulle være på MCM og at det var Norge som betalte mitt opphold her….For å gjøre en lang historie kort endte det opp med at de skrev min arbeidsplan , som bestod av 3 dager på Black Lion og 4 dager på MCM…fridager- hva er det????

...kjekt med en dag å slappe av på også.....

Problemene hadde allerede startet, men det var blåbær i forhold til det som skulle komme. Inne på anestesien/operasjon var det ingen som ante hvem jeg var og hvorfor jeg skulle være der….

Hvordan kan man få innflytelse på arbeidet deres når de ikke engang vet hvem du er? Hvordan kan man få til et samarbeid når man ikke har innvolvert den andre part? Burde man ikke ha en plan for hva, hvem og hvordan vi skal utnytte alle ressurser best mulig? Avdelingen er stor med ca 15 operasjonsstuer og et hav av folk som jobber der.

Flott og nytt anestesiapparat donert av Tyrkia. Problemet er bare det at det tok kanskje 2 mnd så var det noe feil med ventilatoren, og nå lekker det O2 og gass som en sil....men det er ingen som kan reparere det, for ingen har fått den opplæringen...

De fleste jobber ekstra andre steder hvor de tjener ekstra, så når de er på Black Lion vil de spare krefter til neste arbeidssted….Kanskje ikke så rart når det er slik en del av legene også gjør det. De har sine private klinikker ved siden av jobben på universitetssykehuset.

Nevrokirurgisk operasjonsstue på Black Lion

De har mye å lære bort til sånne som meg, men jeg tror nok at jeg har en del kunnskap som de kan ha nytte av, men jeg er redd prosjektet jeg reiser med har misforstått litt hvordan slike ting må gjøres/ arrangeres (ikke minst den nevrokirurgiske ledelsen på Black Lion)

Jeg har vært der i 14 dager nå (dvs noen dager hver uke) og det har skjedd tragiske ting som har satt spor og som jeg ikke unner noen andre å oppleve.

Hvordan det går videre vet jeg ikke, for jeg vil ikke fortsette i noe som ikke er fruktbart.

Operasjon på et 3 år gammelt barn

Forkjølelsen har satt seg i kroppen og den har blitt hengende i den siste uken…behandles med Paracet og gode råd. Dampbad var ett av dem, utrolig varmt og ubehagelig…Knut sa jeg burde lage litt saltvann og sniffe inn…rense kanalene, som sagt så gjort- tror jeg ikke behøver å salte maten i de kommende 14 dagene…

Fort gjort å blande litt feil:):) Godt det er meg selv som er prøvekanin

Ha en fin uke alle sammen

I går fikk jeg litt kluss i bloggen…denna nye dataverden er ikke alltid like grei å få med seg…..

Vi har hatt mobil klinikk igjen. Der ble det delt ut vitaminer og andre medikamenter etter at de hadde fått snakket med en lege. Noen ble videresendt til sykehuset for  grundigere undersøkelser, og mulig operasjon.

Tålmodige pasienter som venter på tur

Smilet kom når det ble delt ut kjærlighet på pinne....

Travle damer...

En nydelig søndag i oktober tok Kjell Magne 12-seteren og fylte den med damene og sønnen. Turen gikk litt nordvest for Addis til Oromia Region og Debre Libanos. Der så vi på monastery og besøkte den Potugisiske brua. Monastery ble grunnlagt på 1300-tallet av St. Tekle Haymanot. Den Portugisiske brua er det uenighet om den ble bygget på 16. århundre av portugisiske …eller om den ble bygget av Ras Darge ( som var onkelen til Menelik) i det 19. århundre….Jaja- fin er den uansett, og noen koste seg med et bad også—-

Sjåføren

Gjengen på tur

Andre pilot..Aleksander

Cacidan, Sandy sin niese, var den som underholdt oss på hele turen-ei fantastisk jente

Utsikt-punktet rett før Debra Libanos- En del unge som vil selge diverse

Det finnes så mange nydelige barn over hele verden

Nydelig utsikt, nydelig natur

Monastery

Apene underholdt oss i lunsjen- eller Galadia bavianer som de egentlig heter:):)

Den portugisiske brua

Toppen av fossen

Kjell Magne i vannet

Badenymfen...Cacidan

Annbjørg fikk med seg ei jente som ikke kunne svømme, men som hadde veldig lyst- det ble en kort dukkert for det var nok litt mere skummelt og litt kaldere enn hun hadde forestilt seg

Facing Africa var her på MCM sykehus og opererte i 14 dager. De opererer stort sett NOMA pasienter, men tar også noen brannskader  og skader etter bitt fra forskjellige dyr….stort sett hyene bitt. Livet til pasientene blir veldig forandret og de er så lykkelige…Men det er noen selv ikke de mest erfarne plastikk-/kar- kirurgene kan få gjort noe med….og det er et nederlag for begge parter.

Sist gang Facing Africa  var her- i mars- var BBC med på turen. De laget en utrolig rørende og flott dokumentar. Den har blitt sendt  på BBC i England 7-8 ganger og har gitt organisasjonen enormt med økonomisk støtte.

Hyenebitt...før operasjon

Teamet

Resultatet

Etter at pasientene er operert og hatt et opphold på sykehuset, blir de sendt til Chesire Home.  Det er et ganske fint sted hvor de får opptrening og hjelp og oppfølging av operasjonsår. De fleste går det greit med, men noen m å inn til nye operasjoner pga infeksjoner.

Chesire Home

Det er også et hjem for poliorammede barn…

Så er jeg her igjen, i Addis og på MCM hospital. Det var veldig gøy å komme tilbake, ble tatt imot med klemmer og tårer. Kom torsdag kveld, delte leilighet med Fru Berstad den første natten….men fikk nytt rom dagen etter…..så nå er jeg i samme rom som sist, føler meg nesten som hjemme.

Startet jobben fredag. Full fart fra dag 1- travel dag. Lørdag ble jeg invitert på lunsj av alle på operasjonstua- rått kjøtt……..men vi fikk noe av kjøttet stekt. det var ihvertfall veldig kjekt.

Forrige uke og denne uken er Facing Africa her. De opererer NOMA pasienter, og det er like spennende denne gangen. Jeg har intubert mange og det er en del utfordringer. Har fått intubere med Glidescoop, engangs fiberoptisk et eller annet ( synes det ligner på glidescopet, bare en litt forenklet utgave) og så har jeg fått gjort min første fiberoptiske nasalintubasjon- med to rolige og tålmodige engelske anestesileger på hver side av meg. Når tuben var nede, var det ei søster som var veldig stolt:):)

Allerede har det vært mange utfordringer og flere skal det bli….

Rått kjøtt- delikatesse…..

Travle dager på operasjonstuen

Min nye venn innen intubasjonsverden:):)

Nevrokirurgien er i gang....Opererte en gutt på 5 år - Craniotomi ( i hodet)

Her henger operasjonsdekningene til tørk, jada her bruker vi engangsdekninger flere ganger

Her lager de dagens lunsj...utenfor mitt soveromsvindu

Bilvask

Ha det godt så lenge alle sammen

Denne gutten sitter ofte utenfor eller inne på sykehuset. Han har hatt flere operasjoner i hodet. En veldig blid og nydelig gutt.

En travel dag på markedet- for de som kjenner Roar- så er han på bildet:):)

Aktive jenter utenfor sykehuset en søndag formiddag

Sist lørdag ble jeg invitert på lunsj av venner/ kollegaer- Menyen var rått kjøtt, en tradisjonell rett og delikatesse. To biter, men så byttet jeg ut det råe med stekt. Har ennå ikke vært syk- heldigvis

En glad gjeng ute til lunsj

Dr Ferdawek er veldig glad i rått kjøtt.....

Marianne og Abdi opererer. Marianne er nevrokirurg på HUS og skal være her i 6 mnd. (Jeg hadde et annet bilde her, men det var med pasient- beklager...takk til de som minnet meg på det)

Hana og Saba- to kjekke operasjonssykepleiere

Fredag hadde vi stand for å reklamere for sykehuset- Health Expo. Vi hadde en stor stand, hvor det ble vist bildeserier fra sykehuset og mobil klinikk. Mildrid gikk igjen på flere bilder- så hun må ha gjort seg bemerket de 2,5 mnd hun var her.

Abdi i full sving med å representere sykehuset- en av kandidatene i nevrokirurgi

I dag har vi hatt stand til inntekt for Trauma Care Ethiopia- Kjell Magne, Sandy, Anna og meg

Vi hadde litt opplæring i hjerte/lungeredning

Og det var flest barn som var nysgjerrige :)

Den minste dukken var den som var mest spennende

Cirkus....bildet er liggende og jeg får ikke snudd det- litt kranglete....

Ha en fortsatt fin helg alle sammen